And

Ender er en fellesbetegnelse på en gruppe fugler i andefamilien som også gjess og svaner er en del av. Norske andearter deles gjerne inn i tre hovedgrupper: gressender, dykkender og fiskender.

Det finnes altså mange forskjellige typer ender, men de har en del fellestrekk. De er svært fleksible og kan leve i nesten alle typer miljøer. De spiser planter og zooplankton under vann ved å stå på hodet i vannet, men kan også spise gress og dukke i grunt vann etter mat. På visse tider av året tar de dessuten turen til kornåkrer der man kan se dem spise i flokker.

Ender er avhengige av vann. De bygger redene sine i vannkanten hvor de kan få 6-16 unger. Eggene ruges ut i løpet av 3 uker. Andungene har allerede ved fødselen åpnet øynene og er kledd med dun som tørker raskt. Allerede noen timer etter at de er klekket er ungene i stand til både svømme og dykke og følger mammaen ut i vannet.

Endene lever i par og kan sees sovende to og to på hver sin plass langs vannkanten. Det hender man ser par som har funnet et eget sted for seg selv på en liten øy eller en dam, men stort sett er endene samlet i flokker som lever sammen. Det er moren som tar seg av både ruging og barneoppdragelsen, men flere mødre kan også slå seg sammen og ruge kolonivis. Når hunnene er opptatt av ungene sine, slår hannen av f.eks. stokkand seg sammen i omstreifende flokker. Der det er tett av ender ser man allikevel at hannene kan holde seg i nærheten selv når barneoppdragelsen pågår. Utover høsten når ungene har gått gjennom et par draktskifter, slutter hele familien seg til hannen igjen.

Det er ikke bare ungene som går gjennom draktskifte. Hannenes praktdrakt anlegges tidlig på høsten og varer til omkring midtsommer. Da skifter de til en mer uanselig drakt en kort periode. I juli feller de alle de store vingefjærene og mister da flyveevnen i et par uker.

Flokkene av andefamilier flyr fra vann til vann om natten og holder seg til et «hjemmevann» om dagen. Noen er trekkfugler, særlig hvis det blir for kaldt. Men mange blir også igjen og overvintrer i nordlige strøk.