Høns/tamhøns

Høns i Norge stammer fra den ville jungelhøna, den såkalte bankivahøna, som fremdeles lever i den tropiske regnskogen i Sørøst-Asia. For ca 8000 år siden fant man ut at det var lettere å holde høns i fangenskap enn å spore opp egg og jakte på ville høns i jungelen. For ca. 2000 år siden tror man at hønsene hadde spredd seg til både Norge og Norden. Av husdyra våre er det høna som ble sist temmet, og derfor er den ikke så veldig gammel i vårt husdyrhold.

Det finnes i dag 7 milliarder levende høns i verden. I Norge er det ca. 3,3 millioner.
Det er rundt 500 raser av høns i verden. I Norge er det godkjent i overkant av 60 raser.

Hønene legger ca. et egg hver dag, og samler 7-12 egg før hun legger seg til for å ruge. Etter 21 dager klekkes kyllingene, og de fleste rasehøner er gode kyllingmødre. Hanens jobb er å beskytte sine høner og kyllinger mot farer.

Eggene kommer i mange ulike farger fra mørke brune til hvite og turkise. Det er fargen på øresteinene som avgjør fargen på eggene, ikke fjærfargen. Høner spiser kraftfor, men tar også gjerne brød, poteter, gras, korn, skjellsand, innsekter og mark.

Høns kommuniserer blant annet ved lydspråk, og det er identifisert ca. 20 lyder med et bestemt meningsinnhold. Når hanen galer på morgningen er det for å si at han er klar til å forsvare området sitt mot eventuelle fiender som har sneket seg inn i ly av mørket. Haner er i stand til å registrere små variasjoner i lyset, og man kjenner blant annet til eksempler på haner som begynner å gale når det er fullmåne.
Videre lærer høns av erfaring, og kan også lære ved å observere andre høners oppførsel.

Høns har en streng rangorden mellom seg innad i flokken. Hanen er den ubestridte leder i en flokk, så følger den mest dominante høna. Videre følger unge høner og haner og kyllinger nederst på denne rangstigen.