Kalkun

Kalkun er en stor fugleart med naturlig leveområde i Mellom -Amerika og Nord- Amerika og er det tyngste medlemmet av ordnen Galliformes, hønsefugler.
Voksne ville kalkuner har lange rødgule til grågrøne bein og en mørk kropp. Hannen har et stort, fjærløst, rødlig hode og rød hals, og røde hakelapper som henger fra undersiden av nebbet. Kalkun har en lang, mørk, vifteforma hale og skinnende bronsefarga vinger. Hannfuglen er vesentlig større enn hunnen, og fjærene hos hannen har område med iriserende rødt, lilla, grønt, og fargenyanser i kobber, bronse og gull. Fjærene på hunfuglene er generelt mindre fargerike, i nyanser av brunt og grått.
Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.
Bronsekalkuner ruger fint ut sine egne kyllinger og begge er påpasselige og gode foreldre. Hunnen lager seg gjerne en grop hvor hun legger eggene sine og ruger disse i 28 dager før klekking.
Den voksne hannen veier normalt 5-11 kg, og måler 100-125 cm. Voksne hunfugler er vanligvis mye mindre, fra 3 til 5,4 kg og er 76-95 cm i lengde. Vingespennet varierer fra 1,25 til 1,44 m. Det største individet en kjenner av villkalkun var 17,2 kg.