Skotsk hjortehund

Den skotske hjortehunden er en mange hundre år gammel rase som hadde sin storhetstid som jakthund på storvilt før skytevåpen ble oppfunnet. Rasen ble til ved at skottene fikk øynene opp for Romernes mynder som var hurtige og jaget med synet. De tenkte at ved å krysse sine egne jakthunder med Romernes mynder ville de få en rase som ville være et funksjonelt hjelpemiddel til å jakte hjorten i det åpne skotske høylandet.
En bra hjortehund ble meget høyt verdsatt og mange ble helt avhengig av denne smidige, raske og effektive jegeren. I middelalderen og renessansen var det bare adelen som hadde lov til å eie hjortehunder. Den hørte derfor hjemme i slott og borger, og ble brukt som gaver til de europeiske kongehusene.

Hjortehunden er en meget høyreist mynde, ca 80 cm mankehøyde, med raggete pels. Pelsen er ca 7 til 10 cm lang, og skal være ensfarget i ulike nyanser av grått. Pelsen er lett å stelle, ingen trimming eller klipping, bare en god gjennomkamming og børsting en gang i uken er nødvendig. Har man vært ute i søle vær, er en god håndkletørk og en lett børsting det eneste som trengs, eventuelt lett spyling med vann uten såpe. Hjortehunden har ingen røyteperioder, og den pelsen som løsner følger med ved børsting. Hjortehunden er kanskje en av de mynderaser som passer det norske klimaet best. Den fryser ikke, den tåler fuktig vær bra og den får sjelden pelsen full av søle, snø eller annet rusk og rask, da selve «kroppen med pelsen» sitter så «høyt oppe».

En hjortehund skal gi inntrykk av å kunne innhente og drepe hjort, og det høres unektelig lite sympatisk ut. Men det er nettopp sympatisk en hjortehund er i gemyttet. Hjortehunden er stille og rolig, nærmest doven, og bruker det meste av sin tid til å sove eller spasere stillferdig omkring. Den stiller ikke store krav til beskjeftigelse eller mosjon, men den bør være i god kondisjon for å holde seg frisk og sunn. Den trenger en god tur hver dag, samt anledning til å springe fritt og strekke ut om den føler trang til det. Jaktinstinktet gjør at om den får øye på noe som beveger seg raskt i det fjerne, vil den nok ønske å ta det nærmere i øyesyn. En hjortehund føler aldri trang til å stikke av og den slipper helst ikke eier og familie av syne.

Den skotske hjortehunden minner om en strihåret greyhound, men større og med kraftigere benstamme. Bygningen angir en unik kombinasjon av fart, styrke og utholdenhet, nødvendige egenskaper for å nedlegge en hjort, men i sitt vesen utstråler hunden mild verdighet.

Pelsen er ragget, tykk, tettliggende ragget. Lette frynser på innsiden av for- og bakben. Farge: Mørk blågrå; mørkere eller lysere grå eller brindle; gul; sandfarget rød eller rød fawn med sorte avtegninger. Hvitt bryst, hvite tær og litt hvitt på halespissen godtas, men jo mindre hvitt desto bedre da det er en ensfarget hund. Mankehøyde: Hannhunder: min 76 cm. Tisper: min 71 cm. Vekt: Hannhunder: ca 45,5 kg. Tisper: ca 36,5 kg.