Kanin

Villkaninen ble oppdaget for rundt 3000 år siden av fønikiske sjøfarere som kom til Spania. Det sies at de hadde med seg villkaninene som er opprinnelsen til våre tamkaniner. Kaninene ble først tamme og tillitsfulle da menneskene begynte å ha dem inne. De en gang så små og sky villkaninene forandret seg stadig mer under menneskenes påvirkning og avlsutvelgelse. Kaniner med bestemte egenskaper, f.eks. med lenger pels fra naturens side, satte man inn som avlsdyr, og slik fikk man etter hvert alle de forskjellige rasene som finnes i dag. De enkelte rasene skiller seg særlig fra hverandre ved pelsfargen, tegningene i pelsen og hårlengden.
Kaniner er ikke gnagere, slik man lenge trodde, men tilhører hareslekten. Den viktigste forskjellen mellom kaniner og harer er at kaniner i større grad lever i ganger under jordoverflaten. Kaniner blir også generelt mindre enn harer.
Kaninen har en karakteristisk krum kropp med korte framlemmer og lange, kraftfulle baklemmer som gir dyret en hoppende gangart. Hodet er lite og halsen kort. Arten er utrustet med lange og meget bevegelige ører. Den korte snuten har lange værhår ytterst. Den har godt syn, god hørsel og meget god luktesans.
Kaniner lærer ved hjelp av assosiasjoner, det vil si at de lærer ved å se sammenhenger. Dette har de til felles med blant annet hunder, katter og mennesker. Denne læringsformen gjør at kaniner egner seg ypperlig til klikkertrening.
Kaninens kosthold bør bestå av vann, høy og pellets. De kan også få løvetann blader og gress, samt grønnsaker som romano-, lollo- og rucolasalat, grønn paprika, selleri, fennikel og reddiker, basilikum og persille. Vær litt mer forsiktig med disse grønnsakene: Lyse salater, tomat, agurk, brokkoli, gulrot (mye stivelse) og bladpersille.
Giftige matvarer: Sjokolade, løk, avokado, rabarbra, tomatblader og stilk, kjerner og steiner i frukt.