Lama

Lamaer tilhører kamelidene og kommer fra Sør-Amerika slik som alpakkaene.
Lamaer er større enn alpakkaer og veier 120-150 kg. De har store øyne og ører, lang og tynn hals, og lange slanke bein. Fargen varierer fra hvit til sort med mange kombinasjoner. Tennene til en lama vokser hele livet og den spiser omtrent alt den finner, den er en drøvtygger. Lamaen er kjent for å spytte, men gjør det bare når den føler seg redd eller truet. Den kan lære seg å spytte opp til 4,5 meter. Man kan se på en lama når det en utilfreds og vurderer å spytte ved at den dreier hodet til siden og legger ørene helt tilbake. Når ørene er fremme er det ingen fare på ferde. Lamaen kan bli 20 - 25 år gammel. Hunnene er i brunst hele året og er drektig i 11,5 måneder før den føder et føll på 10 - 15 kilo.
Det var inkaene som temmet lamaen for mange tusen år siden og de brukes i dag, som den gang, som pakkdyr. Når en lama er fullvoksen ved treårsalderen kan den bære opptil 50 kg på ryggen. Når den er godt trent kan den gå flere mil per dag. Kjøttet er magert og proteinrikt. De har en lang og ull-liknende pels i ensfarget eller flerfarget i hvitt, brunt eller grått til svart. Ulla kan klippes hvert annet år. 
Lamaene er flokkdyr og er omsorgsfulle. De passer på hverandre og andre dyr rundt dem. De kan gi melk til andres unger når det trengs. Hannlamaen kalles hingst, hunnen kalles hoppe og ungen kalles føll. Det er gjort eksperimenter med å slippe lamaer sammen med saueflokker på beite. Lamaene har et sterkt forsvar og lykkes ofte med å forvare flokken mot rovdyr.