Marsvin
Marsvin er en gnager av familien Caviidae. De har en ganske flat nese, en kraftig behåret kropp og en svært kort, nesten usynlig hale. De er utelukkende planteetere, og er ikke i stand til å ta til seg næring fra kjøtt eller melkeprodukter. Det finnes ni forskjellige arter av marsvin, hjemmehørende i forskjellige regioner i Sør-Amerika. Det tamme marsvinet, Cavia porcellus, stammer fra Andes-regionen (Peru, Bolivia, Equador) hvor det har vært domestisert i over 4000 år, hovedsakelig som en kilde til kjøtt, men i nyere tid også som kjæledyr. Ville marsvin har kort, grå eller brun pels mens tamme marsvin har en rekke forskjellige farger og hårlengder.
Tross navnet er de ikke beslektet med griser. Deres figur og klynkende griseaktige lyder er sannsynligvis årsaken til assosiasjonen med svin. Marsvin ble tidlig brukt som en kilde til ferskt kjøtt om bord i skip som krysset Atlanterhavet, og ble slik tatt med til Europa. Derav det norske navnet marsvin, fra tysk Meerschweinchen, «små hav-griser».
Vanlig levealder i fangenskap er fra til 8 år, mens ville marsvin er byttedyr og kan derfor ha betydelig kortere levealder. Marsvinet kompenserer for dette med hurtig formering. Hunnmarsvinet kan være fruktbare fra de er 3 uker gamle, og har løpetid med svært stor sjanse for befruktning umiddelbart etter at de har født. Et hunnmarsvin går drektig i omkring 68-72 dager, og får fra 1-8 unger.
Marsvin er sosiale frokkdyr, og vantrives alene. Ville marsvin bor i kolonier på inntil 20 individer. De kan tilbakelegge store avstander i løpet av en dag og har utmerket hukommelse for ruter til steder hvor mat kan finnes. De leter etter mat i flokk, og når en gruppe marsvin spiser vil som regel én av dem stå vakt etter rovdyr. Ville marsvin er mest aktive i skumringen, når det er vanskeligst for rovdyrene å oppdage dem, mens tamme marsvin sprer perioder med aktivitet og avslapning rundt hele døgnet etter som når de får være i fred.
Marsvin kommuniserer ved hjelp av lyder og kroppspråk. Spesielt lydspråket er svært avansert sammenliknet med andre gnagere.
Lydspråk
Marsvin lager mage karakteristiske lyder for å uttrykke humøret sitt. Man kan tolke marsvinet sitt ved å lytte på lydene det lager. Bruk av lydspråk avhenger også av marsvinets personlighet.
De vanligste lydene er:
- Ujevn hyling: Marsvinet føler seg ensom eller rastløs
- Jevn hyling: Marsvinet er sultent eller vil ha mat. De er glade i mat, og denne lyden kommer ofte når du åper kjøleskap, rasler i poser etc.
- Raske høyfrekvente pip: Marsvinet føler seg stresset, føler frykt eller smerte.
- Gnissing med tennene: Marsvinet er irritert eller sint. Best å holde fringrene unna til det har roet seg. Kan varsle om en forestående slåsskamp mellom to marsvin.
- Lang brumming: Marsvinet truer et annet marsvin eller prøver å opprette dominans.
- Kort brumming: Marvinet føler frykt eller hører en ukjent lyd. Ute i naturen brukes dette signalet for å varsle om mulige rovdyr.
- Rolige klukkelyder: Marsvinet trives. Disse lydene hører man ofte om man har to eller flere marsvin som bor sammen, da de kommuniserer slik.
- Diverse andre lyder: Marsvinet lager ofte rolige pip. Dette indikerer tilfredshet. Det høres ut som de snakker med seg selv.
- Kvitring/synging: Denne lyden er svært forskjellig fra alle andre lyder marsvinet lager, og kan lett overhøres fordi en tror den kommer fra en insisterende fugl utenfor. Hvorfor marsvinet synger på denne kvitrende måten er ikke kjent. Det er heller ikke alle marsvin som synger.
Kroppsspråk
Marsvin har også kroppsspråk de ofte bruker til å uttrykke humøret sitt.
- To marsvin berører hverandres neser: De lukterr og hilser på hverandre. Akkurat som vi mennesker håndhilser.
- Strekker halsen opp i været: Marsvinet ovserverer omgivelsene og er på vakt.
- Dyret hopper rundt omkring, såkalt «popkorn-hopp»: Overlykkelig eller leken.
- Gaper på omgivelsene: Føler seg som hjemme.
- Stå på to ben: Rastløshet.
- Prøver å strekke snuten høyere opp enn kameraten: Viser hvem som er sjefen.
- Slikker den andre på snuten, øret eller andre kroppsdeler: Viser hengivenhet.
…eller den andre har fått velsmakende søl på seg 😊
